Uhyret

"Det var en gang en gammel konge som regjerte i et lite land langt mot øst. Kongen var kjent for sin godhet og rettferdighet, og han var elsket av sitt folk. Landet lå i en bortgjemt dal omkranset av høye fjell. Oppe i fjellene bodde et stort og farlig uhyre som kongen i sine yngre dager hadde truffet og kjempet imot. På grunn av dette uhyret kunne ingen reise ut av dalen. De få som prøvde å reise ut, kom aldri tilbake. Den gamle kongen forbød sine undersåtter å klatre opp i fjellene. 

Etter mange år døde den gode kongen, og hans eldste sønn overtok kronen. Da sørgetiden var over, bestemte den nye kongen at han ville reise opp i fjellene og ta kampen opp med uhyret, for i mange år hadde han drømt om å hjelpe sitt folk. Folket ba kongen om ikke å reise, men han var fast bestemt på å slåss mot uhyret, selv om det kunne koste ham livet. 

Den nye kongen tok farvel med sin dronning og sitt folk og la i vei opp i fjellene. Med sverd og list ville han ødelegge uhyret. Langt borte kunne han høre lyden av det han skulle møte. Fjellene dirret og jorden skalv. Jo nærmere han kom uhyret, jo verre ble det. Endelig sto de ansikt til ansikt. Noe så uhyggelig hadde ikke kongen drømt om! For det han så, kunne ikke beskrives med ord.

Han rygget tilbake. Uhyret ble større. Han tok enda et skritt bakover. Uhyret ble enda større. Han tok enda et skritt, og uhyret vokste til et enormt fjell. Da husket han at han var kongen. Han tok et skritt framover og så uhyret rett inn i øynene. Da ble uhyret mindre. For hvert steg han tok framover, ble uhyret mindre. Til slutt spurte han uhyret: - Hvem er du?

- Jeg er angsten, sa uhyret."

 

Jeg sitter henslengt i sofaen, og leser i boka "Mestringsbok ved angstlidelser" (kan kjøpes på psykopp.no), som min psykolog har sendt med meg hjem. Der sto dette eventyret, og jeg måtte smile litt av det. 
Vi trenger jammen meg flere så gode eventyr! 

21 kommentarer

E

18.sep.2011 kl.16:36

Wow, herlig! :D

Ingvild

18.sep.2011 kl.17:00

ja, eventyr er en fin måte å gjøre det på! spennende og lekent.. og somregel en god slutt??

Alle eventyr fra barndommen har jo somregel en dypreremoral, man bare tenker ikke helt over det før man blir eldre!

Derfor man aldri blir lei av de heller.. man oppdager alltid noe nytt. Som at løvenes konge sier mye om kjærlighet og død og livet,og å vokse opp.. mens da man var veldig liten syns man bare det var en fin film med løver og fine sanger (og slemme Scar!)

Liker så godt at du "bokanbefaler!" :D

Solveig @ poona

18.sep.2011 kl.17:35

Ingvild: Du sier veldig mye sant der! Kunne ikke sagt det bedre selv :')

Har flere bøker som ligger og venter på å bli skrevet om, har bare ikke fått rota meg til det enda. Dette var egentlig ikke ment som en bokanbefaling på den måten, jeg ble bare så forelsket i eventyret... Men en anbefaling kommer nok på denne også, for jeg liker boka!

KarianneD.

18.sep.2011 kl.17:57

Et eventyr som får en til å tenke, liker det!

Det siste avsnittet fikk meg til å smile, da kongen begynte å ta stegene fremover mot uhyret og det ble mindre og mindre. For det er det man må gjøre, gå på selvom man er redd.

Solveig @ poona

18.sep.2011 kl.19:19

KarianneD.: Det fikk absolutt meg til å smile også! Det så liksom ikke ut til å bli noen spesiell lesning, men det siste avsnittet var så godt forklart.

Godt flere likte det :D

laila

18.sep.2011 kl.19:33

Fine eventyret <3

ThisISmeThen

18.sep.2011 kl.19:42

Elsket det siste avsnittet!

<3 <3 <3

Pantora

18.sep.2011 kl.22:07

Ååh.. Elsker det! Går ut fra det er greit at jeg "stjeler" det...

Solveig @ poona

18.sep.2011 kl.22:11

Pantora: Stjel i vei! Er jo ikke jeg som har skrevet det uansett ;)

KarianneM

19.sep.2011 kl.00:14

Jeg blir så glad hver gang du skriver noe ♥

Solveig @ poona

19.sep.2011 kl.09:49

KarianneM: ♥♥

Destgirl

19.sep.2011 kl.11:21

Det eventyret likte jeg...:)
Å, det minnet meg om det eventyret i Harry Potter, som dukker opp i siste boken. Eventyrene er jo ikke like, så jeg vet ikke hvorfor jeg begynte å tenke slik, men jeg gjorde da det.

Det var et veldig godt eventyr. Veldig godt (med understrek, uthevet skrift, og kursiv) Det gir et godt bilde på noe av det jeg sliter med til dagen. Katastrofetenkingen. Alt sammen i grunn.

Marthe

20.sep.2011 kl.21:25

<3 Takk for at du delte dette Solveig! :-) Tenk, selv et eventyr kan få en til å reflektere, dette var virkelig bra :-) Klem

Line Berg @ lineffs.com

20.sep.2011 kl.22:13

ME like :)) <3

Kristine

22.sep.2011 kl.20:07

SV:

Om du skal bestille de produktene fra iHerbr vil jeg anbefale å gjøre det nå. De har nemlig tilbud på frakt ut september måned. Penger spart :)

Ord om frokostblandingen og proteinpulveret er lagt ut. Begge var to veldig gode kjøp :)

Den tørkede frukten derimot, var ekkel!!!

Kristine

27.sep.2011 kl.22:31

Å, mandelmel i godiskulene hørtes også nydelig ut :)

Det blir jo nesten som proteinrik marsipan med sjokoladesmak! :D

Fallen Angel

02.okt.2011 kl.13:55

Følter meg også en "smule" truffet av dette eventyret ;)

Fin måte å forklare angst på!

Ingvild: Jeg elsker løvenes konge <3

lovelyliller.com -

07.okt.2011 kl.19:49

jeg lever meg så inn i slikt! :o

Vilde

13.okt.2011 kl.00:31

Søtt! Viktig å vise uhyret hvem som eier kroppen din:) Jobber som faen med det selv! <3

Kaosviljer(Celli)

15.okt.2011 kl.10:45

<3 Det var litt nydelig, og veldig godt beskrevet.

Skriv en ny kommentar

Solveig @ poona

20, Larvik


Jeg heter Solveig! Hva heter du?

Nå har du klikket deg inn på min blogg, som nærmest har fungert som min "dagbok".


Lenge har jeg blogget daglig, men nå blogger jeg bare av og til. Når det måtte passe seg. Krampeblogging, kun for min egen del. På sett og vis tenker jeg at jeg er en såkalt hverdagsblogger. Jeg blogger om nøyaktig det som opptar meg i øyeblikket. Siden spiseforstyrrelsen har tatt mye av min tid og energi, inneholder bloggen naturligvis mange ord om det og den kampen det innebærer.
Du kan si det sånn at mitt mål er at dette skal bli en hverdagsblogg i ordets rette betydning. Med andre ord: at ikke spiseforstyrrelsen henger etter meg og tar min tid og energi - at jeg blir frisk. Nå har jeg kommet på god vei. Jeg er ikke 100% i mål, men jeg balanserer. Jeg holder meg oppe, og akter å aldri la meg falle igjen.
Du må gjerne følge meg på veien! :)

For tiden leser jeg: Uro - en reise i det moderne selvet

Norske blogger
Blogglisten
bloglovin

Kategorier

Arkiv

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
hits