Perfekte jenter, magre liv

Jeg leste denne boka og skrev dette for lenge siden, men det har blitt liggende som kladd. Da jeg fant den nå tenkte jeg at jeg like greit kunne poste teksten.  

Boka jeg har lest, heter "Perfekte jenter, magre liv - om å hate seg selv og kroppen sin", og er skrevet av Courtney E. Martin.

Dette er definitivt ikke blant de beste bøkene jeg har lest. Skal jeg være helt ærlig, var det 370 sider jeg halvveis måtte pine meg gjennom. Kjedelige gjentagelser, og ord som ofte oppleves som fyllmasse. Jeg hadde forventninger, men de ble ikke helt innfridd. 



Boka handler om det forfatteren kaller spiseforstyrrelsesepidemien. Hun forteller om hvordan så mange jenter sliter med forholdet til mat, og at dette er et stadig større problem. Vi har så mange krav på oss, at vi ender med å sulte oss, tvangsspise, eller overspise og kaste opp for å føle en slags kontroll over problemene. Tynnhet har blitt så viktig at vi er villige til å ødelegge oss selv for det.

Gjennomsnittsjenta blir stadig mer oppheng i mat, kropp og prestasjoner. Vi skal være suksessrike, gjøre karriere, være sexy, være den perfekte kone som vasker huset og lager mat, vi skal oppdra pliktoppfyllende barn og sette av tid til dem, samtidig som vi skal spise supermat, kutte på kaloriene, trene og være tynne. 

Vi skal være perfekte. 
Nesten, er definitivt ikke bra nok.

Hun fortelle mye om den "vanlige" jentas spiseproblemer og strev, som ikke alltid går inn i boksen 'klinisk spiseforstyrrelse'. Mange bøker tar hovedsaklig for seg de tilfellene hvor det tar såpass overhånd at man blir behandlingstrengende. I denne boka får vi derimot også høre om subkliniske spiseforstyrrelser. Dette gleder meg, fordi mathysteri er et problem som ikke bare gjelder de som sulter seg halvt ihjel. Bekymringer rundt mat og vekt stjeler livskvalitet fra alt for mange.

Det punktet som derimot i størst grad trekker boka ned for min del, er måten hun drar alle under én kam. Noen ganger ble jeg provosert, fordi hun kom med påstander som jeg synes blir helt feil. Det blir som å påsta at "alle som gjør ditt, føler derfor datt". Ting som helt sikkert stemmer for noen, blir det konkludert med at stemmer for alle.
Det ser ut til at hun glemmer at på tross av samme diagnose, eller samme strev, så sitter det forskjellige mennesker bak. Med forskjellige årsaker, forskjellige reaksjoner, og forskjellige tanker. En spiseforstyrrelse er ikke bare en spiseforstyrrelse. Det kan ramme hvem som helst, på mange forskjellige måter, og med like mange forskjellige årsaker som personer.


Personlig har jeg blitt kjent med mange som sliter, og det er mange likheter. Men det er også fryktelig mange ulikheter, noen ting oppleves totalt omvendt fra den ene til den andre. Samme diagnose behøver ikke bety mer likhet enn bokstavene på papiret.


For min del, blir dette jevnt over for mange ord med for lite innhold. Boka kunne enkelt vært kortet ned i lengde, og på den måten blitt mer spennende.


Mitt terningkast: 3-

(Ojoj, så streng jeg er for tiden)


Jeg så litt rundt på nett, og det ser ut til at den ikke selges lenger noe sted. (correct me if I'm wrong)
På biblioteket derimot, finnes den. Ta en titt på ditt lokale bibliotek, så er det sikkert håp.

Ellers kan du gjerne ta en titt på min oversikt over andre bøker her 

11 kommentarer

Ida

03.sep.2011 kl.22:54

Jeg har også denne boken liggende, og leser en side her og en side der når jeg får tid, men er enig, mange ord om lite, og det er ikke fordi den har fenget meg sånn at jeg ikke klarer å legge den fra meg enda. Men likevel mye sant i den..

Håper du har hatt en fin lørdagskveld! :-)

Solveig @ poona

03.sep.2011 kl.23:02

Ida: Litt sånn var det for min del også. En side nå og da fordi det ble kjedelig med mer enn det, helt til jeg bestemte meg for å sette inn høygir for å bli ferdig med saken. Er det noe jeg hater, så er det å lese en bok halvveis. Det går jo ikke! ;p

Som du sier: det er mye sant i boka. På tross av at den er langtekkelig, så er det definitivt ting som får en til å tenke her og der.

....det er bare så langt imellom.

Takk for det, og jeg ønsker det samme for deg! :D

laila

03.sep.2011 kl.23:20

Enig med deg,har boka jeg også,men har ikke lest halve engang,fordi den var så fordømt tunglest...zzzzzzz

Marthe

03.sep.2011 kl.23:58

bra oppsummert Solveig! Selv har jeg ikke lest boka, så det var bra å kunne lese hva du tenker om den. Jeg tror ikke jeg orker å sløse bort tid på en slik bok.. Flink er du ! :-)

Solveig @ poona

04.sep.2011 kl.15:58

laila: Bra vi er enige i alle fall! Og hvis du venter på et slags turning point, der hvor man plutselig blir grepet - så keep your hopes down. Det kommer ikke..

;p

Solveig @ poona

04.sep.2011 kl.16:00

Marthe: Ikkesant! Det finnes jo så mange andre bøker som heller er å anbefale :D

Godt min kjedelige lesning kan styre andre inn på mer spennende bokvalg ;)

littlebig

04.sep.2011 kl.19:25

ja den boka har jeg lest!

sender over en klem og ønsker deg en god søndag<3
Var det ikke jeg som foreslo den boken til deg? :P Du har rett, den er ikke direkte nyskapende, men det var noe som gjorde at jeg leste den to ganger. Det skal likevel sies at jeg på den tiden jeg leste den, stort sett leste alt jeg kom over av bøker om slanking og/eller spiseforstyrrelser, noe som senere ble svært uheldig for min helse. Ikke den beste boken, nei. Dommeren har talt, du har rett :)

Solveig @ poona

07.sep.2011 kl.21:59

Jenny: Det stemmer, den var det du som foreslo^^ Fant den ved en tilfeldighet for 25 kroner i bokhandelen.

Jeg må kjede meg noe voldsomt før den blir lest igjen altså, det må jeg bare si :D Men jeg er litt som deg - leser hvis jeg kommer over noe! Har mange flere bøker om sf som ligger og venter, det er bare det at det står en del bøker før i køen også. Neverending story.

Enig i at det ikke alltid er like hensiktsmessig med den lesningen.. Tror jeg har blitt flinkere til å lytte til mine behov der nå, faktisk. Det kan fort bli en trigger.

Haha, dommeren du liksom. Nå har jeg hørt den og :')

Kristine

08.sep.2011 kl.00:09

Jeg leste den på engelsk- og enig i at den var en smule langtekkelig, men der og da (et par år siden) fikk jeg en del ut av den. Da jeg åpnet på nytt igjen for noen måneder siden synes jeg den var forferdelig kjedelig og utrolig teit, så ble bare med noen sider!

Jeg holder meg litt borte fra nettet for tiden, og jublet litt da jeg så at bloggen var up and running (og skjønner at den har vært det en stund, men nå skal jeg titte innom deg og hilse på litt oftere!).

Solveig @ poona

08.sep.2011 kl.00:48

Kristine: Så fint å høre at du fikk noe ut av boka den gangen! Det viser jo at man opplever lesestoff forskjellig fra periode til periode :)

At bloggen er 'up and running' er kanskje å ta litt hardt i, da jeg fremdeles skriver ganske sjeldent. Men nå og da trykkes det jo inn noen ord.

Koselig å se at folk titter innom selv om jeg ikke blogger ordentlig lenger :D

Skriv en ny kommentar

Solveig @ poona

20, Larvik


Jeg heter Solveig! Hva heter du?

Nå har du klikket deg inn på min blogg, som nærmest har fungert som min "dagbok".


Lenge har jeg blogget daglig, men nå blogger jeg bare av og til. Når det måtte passe seg. Krampeblogging, kun for min egen del. På sett og vis tenker jeg at jeg er en såkalt hverdagsblogger. Jeg blogger om nøyaktig det som opptar meg i øyeblikket. Siden spiseforstyrrelsen har tatt mye av min tid og energi, inneholder bloggen naturligvis mange ord om det og den kampen det innebærer.
Du kan si det sånn at mitt mål er at dette skal bli en hverdagsblogg i ordets rette betydning. Med andre ord: at ikke spiseforstyrrelsen henger etter meg og tar min tid og energi - at jeg blir frisk. Nå har jeg kommet på god vei. Jeg er ikke 100% i mål, men jeg balanserer. Jeg holder meg oppe, og akter å aldri la meg falle igjen.
Du må gjerne følge meg på veien! :)

For tiden leser jeg: Uro - en reise i det moderne selvet

Norske blogger
Blogglisten
bloglovin

Kategorier

Arkiv

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
hits