Veiet og funnet for lett

For en stund siden leste jeg "Veiet og funnet for lett - en anorektikers dagbok", som er skrevet av Kari Iveland. Mange har snakket om den, og jeg hadde derfor fått et godt inntrykk.

Jeg innser fort at boka faktisk ER ei dagbok. Alt foregår i begynnelsen av 80-tallet, og det står datoer for hver tekst. Ordene skrives av ei veldig frustrert og sliten jente, som strever med å klare å kjempe imot anoreksiens harde grep. Handlingen foregår stort sett på sykehus.

Det jeg husker best fra boka, er alle tallene og skildringene av maten hun spiste. Hennes vekt og matinntak får stor plass, og noen ganger minner det mer om en anorektisk matdagbok, enn en faktisk dagbok. For meg var ikke dette konstruktiv lesning.

Det positive jeg har å si, er at hun virkelig får frem ambivalensen! For utenforstående, kan det muligens vise hvor dratt man faktisk er i to forskjellige retninger. Hun vil veldig gjerne, men vil likevel absolutt ikke!
Jeg ventet på en konklusjon, en slags avslutning eller ord om bedring, som kunne veie opp for alt det vonde jeg hadde lest. Men den kom liksom aldri. Ikke egentlig.

I mine øyne er dette en bok som kanskje ble skrevet for tidlig i prosessen. Kanskje bør man vente til man er friskere før man skriver ei bok? For meg kjente jeg at lesningen kunne trigge på noen områder.
Dette er desverre ikke ei bok jeg anbefaler.

Det er kanskje ikke fint å si det, men jeg skal være ærlig: denne boka vil nok bli stående uåpnet i bokhylla, bortsett fra når anoreksien sliter i meg og jakter på andres tall og sammenligninger.

Min karakter: 2 -

Boka kjøpte jeg bruktbokhandel. Jeg prøvde å se litt på nett, men finner ingen steder den kan bestilles, og finner den heller ikke på mitt lokale bibliotek.
(si gjerne ifra om du finner et sted den kan kjøpes, så skal jeg linke)

HER kan du se en oversikt over andre bøker jeg har lest og vurdert, der finnes også bøker jeg virkelig anbefaler!

 

Dersom noen hadde en annen opplevelse av boka, synes jeg det hadde vært veldig interessant å høre det! Det er fint å få andre synspunkt på saken også, selv om jeg ikke ble grepet.

28 kommentarer

Fia

08.aug.2011 kl.16:22

Jeg er enig med deg om dine synspunkter på boken. Det er da en del år siden jeg leste nå da... Det er også kommet ut en dokumentar eller hva jeg skal kalle det om henne og boken. Også har hun også gitt ut en cd der hun synger om problematikken og litt annet.

Solveig @ poona

08.aug.2011 kl.17:15

Fia: Jøss, hun har laget det også, ja. Har du hørt musikken eller sett dokumentaren, da? Kunne jo vært interessant, men det spørs jo om det er i samma gate som boka eller ei ;)

KarianneM

08.aug.2011 kl.18:28

Ironisk nok leste jeg den boka når jeg lå på medisinsk med sonde. Goood lesning... Eller mest bare triggende... Men den er veldig lettlest da. Jeg leste den i alle fall veldig kjapt, sikkert fordi det var god lesning nettopp for spiseforstyrrelsen.

Vet du om KI har skrevet noen.. slags form for oppfølging? Med tanke på at hun er frisk hadde det kanskje vært mer interessant å lese den og veie de opp mot hverandre.

Jeg har forresten hørt noen av sangene for lenge siden men husker ikke spesielt.

Destgirl

08.aug.2011 kl.19:36

Jeg har aldri lest den boka, men skjønner jo at den trigger når det står mer tall. Jeg fant en sang på youtube av henne, legger med linken, der var det video om at dfe laget dokumentar av boka også..

er flott at du gir ærlig tilbakemelding, fordi noen ting trigger faktisk så mye at det får frem sf i lyset..

http://www.youtube.com/watch?v=kwcFMYIPFp0

laila

08.aug.2011 kl.22:40

Jeg er enig,fikk liksom aldri en slutt på en måte,den bare sluttet,sånn ut i det blå,mens hun ennå var syk. Jeg synes den var gørr kjedelig.For å være ærlig..

Solveig @ poona

09.aug.2011 kl.00:28

KarianneM: Tjaa, kanskje ikke det aller beste stedet (eller situasjonen) å lese akkurat den boka. Lettlest er ordet! Boka gikk unna ganske fort for min del også.

Så vidt jeg vet har hun ikke skrevet noen oppfølger. Den eneste andre boka jeg finner handler om "hvordan bli artist", eller noe.

Hvor fant du boka forresten? Sånn med tanke på hvor andre eventuelt kan finne den..? ;)

Solveig @ poona

09.aug.2011 kl.00:30

Destgirl: Kjekt med link, skal sjekke den så fort jeg får nett som faktisk er brukanes (tar ååår å laste opp videoer her).

;D

Solveig @ poona

09.aug.2011 kl.00:33

laila: Jaja, ser vi er flere som ikke likte boka tydeligvis. Finnes mange bøker det er bedre å bruke energien sin på, synes nå jeg!

Ingvild

09.aug.2011 kl.12:01

nå må jeg legge deg til på bloglovin, trodde du var der, men så får jeg vist ikke opp at du hadde blogget siden sist jeg kommenterte ;)

Da skal nok ikke jeg lese denne boken :p men fin guide du hadde skrevet fra tidligere, jeg skal lese den "fra asken til ilden", den har jeg hørt var bra. Nå leser jeg matens mysterium.. Kjekt med litt andre bøker innimellom også da, som du har skrevet om på forsiden av bloggen din, så trenger ikke spiseforstyrrelsen å ta så stor plass i livet heller! :) klem

Solveig @ poona

09.aug.2011 kl.17:48

Ingvild: Kan hende det er like greit å la være å lese akkurat den, ja ;)

Bøkene til Hege Arstad har jeg hørt mye forskjellig om. De fleste synes den er bra, men de to som har nevnt den til meg av behandlere, har sagt at det er ei bok jeg bør vente med til jeg er frisk (men de sier den er bra). Tolker det som at den kan være triggende, og har derfor latt være. Men jeg hører jo andre som sier at den er bra som selv sliter også.

Matens mysterium er faktisk en av de andre bøkene jeg har tenkt å skrive en liten tekst om. Den er fin.

Enig i at det kan være lurt å lese litt annet også. Behøver jo ikke henge oss heeelt opp i det matstrevet heller :p

Linn-Karin

10.aug.2011 kl.20:17

Har ikke turt å lese boken hennes, men så dokumentaren om henne da e var 15 og lærte flere "anoreksi-tips". Det var på en måte en "bibel" for meg som jeg lovpriset. Synes (egentlig) slike dokumentarer om spes. SF bør være for fagfolk. Ike for å legge skjul på d for det skal d absolutt IKKE, men fordi mange unge lærer hvordan bli syke ... Men CDen hennes ELSKER jeg og mange av sangene betyr så uendelig mye! Om du ikke har hørt sangen - Elske det umulige,Sjanseløs, Gatelangs, ja egentlig alle sangene- anbefaler jeg deg på d sterkeste å høre de! De hjelper deg å sette ord på mye som innebærer SF-tanker

Ingvild

11.aug.2011 kl.22:30

åh, da skal jeg tenke litt på det, jeg blir veldig lett trigget :) Jeg fikk leste en selvhjelpsbok en gang , som het "spis med glede", med hensyn å gå ned i vekt. Der stod det om å spise etter sulthet og metthetsfølelse, kjenne på følelser når man skulle spise osv. På det tidspunktet var jeg nok syk uten å vite det selv.

Jeg skummet gjennom boken, men Leste den altså ikke, jeg tok ikke til meg innholdet og jobbet ikke med det. Jeg konkluderte med at det var en litt "dårlig" bok som ikke passet for meg :P

Sånn er det nok med mange bøker, som "matens mysterium" også. Jeg tror ikke jeg ville hatt noen nytte av den dersom jeg var mere syk, for typ noen måneder siden. Da hadde jeg ikke greid å arbeide med stoffet. Nå vil jeg gjerne forsøke, og det er bare takket være leiren :)

Det er så flott å se at vi får mer innsikt, og bevisstgjør oss selv, det er gode skritt på veien! <3

Lise

13.aug.2011 kl.02:00

Jeg har også lest den, og satt igjen med samme følelse som deg - dette er ikke konstruktivt for meg.

MEN, det jeg tror veldig sterkt i ettertid, er at denne boken er veldig nyttig å lese for en som IKKE har spiseforstyrrelser. For en spiseforstyrret kan det være triggende å lese andres tall, mens for en frisk er det umulig å forstå at alle disse tallene faktisk raser rundt i et spiseforstyrret hode til enhver tid.

Jeg tror denne boken faktisk kan hjelpe andre å forstå mye som man ikke får fortalt andre steder. Litteratur om spiseforstyrrelser dreier seg stort sett enten om fakta sett fra psykiatriens side, eller dypere fra en spiseforstyrret om de underliggende følelsene, mens denne rett og slett skildrer hverdagen. De helt "vanlige" tankene man kan ha, de som hele tiden surrer og går i topplokket, som andre ikke tenker over i det hele tatt.

Nå skal det sies at det er godt over ett år siden jeg leste denne, og har lest mye lignende litteratur siden, så jeg har den ikke helt friskt i minne, men hvis jeg husker rett i alle fall, var det sånn jeg opplevde den.

Så noen nevnte bøkene til Hege Aurstad lenger oppe her, og de er for meg de helt klart beste bøkene om temaet som jeg har lest. Jeg vet Fra asken til ilden gjerne blir regnet som den virkelig bra, fordi den handler om prosessen hvor hun faktisk blir frisk. Men jeg fikk faktisk mer utav den første, selv om jeg leste den mens jeg var veldig syk selv. Den var ikke mer triggende enn at det konstruktive veide opp for det, for jeg fikk veldig mange aha-opplevelser av den boka! Den fikk meg til å innse sider ved meg selv jeg var god til å ignorere, som jeg ikke burde bagatellisert, og aller aller mest var den medisin for min altoppslukende skamfølelse.

Fia

16.aug.2011 kl.02:40

Jeg har sett dokumentaren og hørt cd også. Alt går i samme duren. Man har liksom ikke gått glipp av noe ved å ikke se dokumentaren eller høre cd, for å si det på en fin måte.

Solveig @ poona

18.aug.2011 kl.17:38

Linn: Ja, jeg er delvis enig der. Har sett mange dokumentarer som heller har trukket meg ned, fremfor å bygge meg opp (noe som jo er hensikten med filmene??). Mye av det er ikke helt gjennomtenkt. De handler liksom mest om å få frem det sykeligste av det syke, og å sjokkere den som ser på. Det gjelder forresten media generelt! Hvorfor skal det alltid være de absolutt verste tilfellene vi leser om og ser på tv? Fakta er, i alle fall for min del, at det gjør at anoreksien vokser seg større, fordi man liksom ikke er "syk nok". Tror dette er vanskelig å forstå for folk som ikke har vært der selv, og media bryr seg kun om å tjene mest mulig penger.

Men som du sier - vi kan ikke skjermes helt heller, derfor sier jeg at jeg er delvis enig. Til syvende og sist er det ikke alt rundt oss som må forandres, men vi selv som må lære å ta valg som er til det beste for oss selv.

Dette ble et langt svar :D

Har forresten hørt en av sangene hennes, husker ikke hvilken, men den synes jeg ikke var spesielt bra. Høres ut som jeg må sjekke ut flere av dem!

Håper du har en fin dag ;)

Solveig @ poona

18.aug.2011 kl.18:00

Ingvild: Åå, jeg blir så enormt glad når jeg hører om fremgang! Er det ikke nesten litt vakkert å tenke på, når du helt sikkert har hatt perioder hvor du har tenkt at det aldrialdrialdri blir bedre overhodet? Noen ganger er det litt fint å tenke tilbake, for da ser man fremgangen så mye tydeligere.

Det vil nok være opp- og nedturer fremdeles, men da kan man tenke på at man faktisk har sett at det er mulig å komme seg fremover.

Du har helt rett i det du sier om bøker. Ingen av dem hjelper hvis man ikke er klar for det.

Og.. Du er virkelig ikke den eneste som er takknemlig for IKS og sommerleiren! Er så glad for at du får mye positivt ut av det du også :)

Solveig @ poona

18.aug.2011 kl.18:05

Lise: Hører du har mange av de samme tankene om boka som meg, ja. Er også enig i at boka kan passe bedre for noen som ønsker å forstå hvordan hverdagen er i et spiseforstyrret hode. Fagstoff kan være veldig... tørt. Leste nettopp en fagbok innen psykiatri, og selv om det var veldig interessant, så var det temmelig langtekkelig.

Jeg liker å høre andres meninger om bøker! Da vet jeg hvilke som skal prioriteres i den uendelige bunken av bøker som skal leses. Problemet er bare at for hver bok jeg leser, har lista i mellomtiden rukket å få fem nye titler lagt til :)

Solveig @ poona

18.aug.2011 kl.18:07

Fia: Hihi, var vel egentlig det jeg mistenkte, ja. Skal høre noen flere sanger hvertfall, filmen tror jeg det er like greit å drøye med. Lurt å unngå de triggerene man kan ;)

Marthe

18.aug.2011 kl.23:12

Jeg er faktisk ganske enig i dette! det er en bok viet til spiseforstyrrelsen, og har man kommet litt lenger i prosessen kan den faktisk være med på å vekke til live gamle tanker og handlinger som ikke er gode. Jeg synes det var bra måte du formulerte deg på at du trodde denne boken var skrevet for tidlig i prosessen, det tror nemlig jeg også. Tankene er der når man har kommet litt lenger også, men jeg tror ikke man ville ha formidlet dem på samme måte. Dette er kanskje en bok for de som ikke sliter med spiseforstyrrelser og ikke lar seg henge opp i alle detaljer. Bra beskrevet av boken <3
<3 Fin blogg ! :)

Kommentere tilbake ? (a)

Så kanskje du får deg en ny leser og lese ! =) <3

Husk og legg meg til som venn da ! ;**

EKå

20.aug.2011 kl.21:39

Jeg har bare sett filmen og hørt boka. Filmen er ikke så ille syns jeg.

Lendefamily

25.aug.2011 kl.21:03

Ja, er jo viktig å bygge en god turgåer i tidlig alder,hehe:)

Kjekt å se at du fortsatt oppdaterer en gang i blant! Veldig enig med deg ang. den boka...Har sett filmen, og synes egentlig ikke noe om den heller...Men smak & behag;)

KLEM til Solveig:)

lovelyliller.com - giveaway nå!

29.aug.2011 kl.19:53

kommer nok aldri å lese den. er så trist og negativt å lese om sykdom

Isabella

31.aug.2011 kl.13:13

SV: kakeboksen.no finner du dem :)

Har lest denne boken, fikk den signert sammen med dvden og cden fra henne da jeg selv slet med anoreksi for noen år tilbake. Jeg synes det var en fin bok, men den kunne virke litt triggende ja. Vurderer å lese den igjen nå, er noen år siden sist. Kan hende jeg har en annen oppfatning av den nå.

Kristine

08.sep.2011 kl.00:03

Har verken lest den eller hørt om den - men kanskje jeg skal?

Solveig @ poona

08.sep.2011 kl.00:44

Kristine: altså, med min karaktervurdering så er det vel ikke store tvilen om hva jeg ville svart på akkurat det spørsmålet.. ;p

Men du må gjerne lese den hvis du vil, det er jo tross alt godt mulig at du får en annen opplevelse enn det jeg gjorde. You never know^^

Anja

15.sep.2011 kl.20:11

Jeg sjekket på bokkilden.no og der hadde de boka :)

Solveig @ poona

18.sep.2011 kl.16:16

Anja: Prøvde å finne link nå, men jeg finner bare en annen bok. "En guide til artistlivet"?

Hvis du har link, tar jeg den gjerne imot ;D

Skriv en ny kommentar

Solveig @ poona

20, Larvik


Jeg heter Solveig! Hva heter du?

Nå har du klikket deg inn på min blogg, som nærmest har fungert som min "dagbok".


Lenge har jeg blogget daglig, men nå blogger jeg bare av og til. Når det måtte passe seg. Krampeblogging, kun for min egen del. På sett og vis tenker jeg at jeg er en såkalt hverdagsblogger. Jeg blogger om nøyaktig det som opptar meg i øyeblikket. Siden spiseforstyrrelsen har tatt mye av min tid og energi, inneholder bloggen naturligvis mange ord om det og den kampen det innebærer.
Du kan si det sånn at mitt mål er at dette skal bli en hverdagsblogg i ordets rette betydning. Med andre ord: at ikke spiseforstyrrelsen henger etter meg og tar min tid og energi - at jeg blir frisk. Nå har jeg kommet på god vei. Jeg er ikke 100% i mål, men jeg balanserer. Jeg holder meg oppe, og akter å aldri la meg falle igjen.
Du må gjerne følge meg på veien! :)

For tiden leser jeg: Uro - en reise i det moderne selvet

Norske blogger
Blogglisten
bloglovin

Kategorier

Arkiv

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
hits