poona

Fortsettelse på teksten om året som har gått.
Januar, februar og mars, finner du her.

APRIL 2010

Jeg har forsøkt meg på å skrive om denne tiden flere ganger. De ligger alle i utkastboksen her på bloggen. Jeg vet ikke helt hva som gjør det, men det blir så vanskelig å oppsummere. Vanskelig å skrive, uten å legge inn veldig mange følelser. Og et sted går tross alt grensa på hvor mye jeg vil smøre utover skjermen.

Derfor velger jeg å ikke gå så dypt inn på denne tiden.

Dette var den siste måneden på Post 3, og jeg ble skrevet ut 30. april. Seksten lange uker hadde gått. Kanskje er det så vondt å skrive om, fordi jeg følte at jeg kom hjem til spiseforstyrrelsen. Tilbake i anoreksiens hule hånd.

Noe som var innmari fint denne måneden, var at jeg begynte på hundeklubben med familiehunden vår - Tuva. Vi gikk i noen enkle grupper som stort sett handlet om hverdagslydighet. Jeg trivdes utrolig godt!
Jeg opplevde mestring, og hvem liker vel ikke å kjenne det? Tuva var virkelig et holdepunkt for meg, noe som hjalp meg i motivasjonen. Og ikke minst var jeg plutselig i et miljø hvor ingen visste om sykdommen. Der var jeg bare Solveig. Verken mer eller mindre.

MAI 2010

Mai var vel i og for seg også en sær måned. Den begynte ganske brått med varsel om tenkepause fra dagbehandlingen, deretter tenkepause, og til slutt valgte jeg å avslutte behandlingen. Jeg var rett og slett redd for å bli avvist av dem, og ville heller avvise dem før de kom så langt.
En teit begrunnelse, men sånn var det altså. Avvisning er ingen god følelse å takle.

Dette er en rose jeg fikk da jeg satt på torget i Larvik. Ei dame gikk rundt og delte dem ut. Dette er vel noe alle bør huske, for det gjelder faktisk oss alle.
"Du er høyt elsket"

Denne måneden var det også konfirmasjon for lillebror, og dåp til tantebarnet. Jeg var fadder!
Vi fikk besøk av familie, og det ble ei hektisk men veldig hyggelig uke!